Et nytt liv begynner i det magiske øyeblikk da sædcellen trenger inn i egget – befrukter det. Den videre utviklingen skjer raskt. I løpet av de neste 12-24 timene har det befruktede egget delt seg i 2, senere i 4, 8, 16 celler – og så videre.

Befruktningen finner sted ytterst ute i egglederen som så sørger for å transporterere det befruktede egget (conceptus) til livmorhulen. Her innordner det seg i slimhinnen som allerede hormonelt er preparert til å ta i mot det og bidra til videre den utviklingen – som kuliminerer med at et barn fødes – ca 9 måneder senere.

I livmoren begynner livets andre fase. Conceptus får kontakt med mors blodsirkulasjon og derigjennom tilgang til ernæring og til å utskille blant annet hormoner som påvirker morsorganismen, og etterhvert tar over styringen over mor.

Noe av det første kvinnen merker som tegn på inntrådt graviditet, er at menstrusjonen uteblir. Etterhvert begynner hun å bli kvalm, kan føle seg oppblåst og merker at brystene forandrer seg.

Dette skyldes i stor grad hormonelle påvirkninger. Allerede da det befruktede egget kom ned i livmorslimhinnen, begynte utskillelsen av hormoner. Det viktiste hormonet i så henseende er humant choriongonadotropin (hCG) som er et overordnet multifunksjonelt hormon – selve svangerskapshormonet.

Det produseres i økende mengder inntil svangerskapet er 9-11 uker. Fra da avtar det inntil etter halvgått svangerskap da det igjen begynner å stige – når det forligger pikefoster, men ikke når det er gutt.

Det er hCG som påvises ved en positiv graviditetstest i urin. Hormonet måles også i blodprøver fra mor og kan benyttes til å følge svangerskapets utvikling, og predikere visse avvik.

Humant choriongonadotropin er sterkt medvirkende til at svangerskapet ikke forkastes i den første fasen.

I tidlig fase av svangerskapet styrer det også produksjonen av de øvrige nødvendige hormonene.

Det er også av avgjørende betydning for kjønnsutviklingen hos det mannlige foster.

Totalt sett er svangerskapt et samspill mellom det nye liv og morsorganissmen, men hvor barnet tar over stadig mer av styringen..

I tidlig fase av svangerskapet merker mange kvinner press og stikninger på begge side nede i underlivet. Dette er som oftest forandringer som skyldes den voksende livmoren, og er ikke uttrykk for at noe er galt.

Ikke alle svangerskap ender med fødsel til termin eller et levendefødt barn.

Hvor mange som ender galt, er ikke mulig å si. Anslagsvis, kan kanskje opptil 75% av alle påbegynte svangerskap avsluttes før tiden. De aller fleste i tdlig fase. Mange sågar før kvinnen er klar ovar at hun er gravid. Abortfrekvensen er sterkt avtagende i løpet av de 3 første månedene, men senere aborter og død i mors liv vil desverre alltid forekomme – og kan være vanskelig å både akseptere og å takle.

Årsakene til tidlig aborter er hovedsakelig å finne i feil i arvestoffet, og er ikke noe å gjøre med.. Ellers kan immunreaksjoner være gunn til at svangerskapet forkastes.

Senere aborter og tidlig død i mors liv kan skyldes sykdommer og misdannelser som gjør at barnet ikke tåler den videre ferd

Naturen synes beinhard ved at de som ikke har livets rett blir silt ut, jo tidlligere dess større feil, men det forekommer også at filteret svikter.

Vanligvis går det godt – og fullført svangerskap og fødsel av velskapte barn nærmest blir en selvfølge – men det er det ikke.

Noen par får ikke barn. Kvinnen blir lett gravid, men det ender med abort – gjentatte ganger, som kalles habituelle hvis kvinnen har 3 eller flere påfølgende tidlig aborter. Nå dette skjer, er det indikasjon for utredning, som i mange tilfelle kan påvise årsken til at det skjer.

Når det gjelder en eller to tidlig aborter, har de vanligvis ingen betydning.